onsdag 19. november 2008
Hudud straffene
Grensestraffene eller hudud straffene er navnet på et sett med straffemåter som er knyttet til tekster i koranen om overskridelse av Allahs grenser. Hudud betyr grense. Disse straffene brukes der strafferetten følger den islamske loven, Sharia. Det er ikke mange land som gjennomfører denne typer straffer, men Saudi Arabia og Iran er noen av dem. Sharia er en tradisjonell islamsk lov, altså ikke nedskrevet. Og har da selvfølgelig ulike tolkninger. Straffene er for eksempel: amputasjon av hånd pga tyveri, 80 piskeslag for offentlig beruselse, 100 piskeslag for utukt og andre skrekkelige straffer. Hvorfor følger noen disse lovene og ikke FNs menneskerettighetserklæring? Er dette riktig måte å straffe folk på?
fredag 3. oktober 2008
Noen ville beholde dansk som skriftspråk, men disse var i klart mindretall. Johan Sebastian Welhaven var blant disse, og dette synspunktet fikk ikke medhold på sikt. En annen gruppe ville fornorske det danske skriftspråket. Dette skulle skje over tid, og Henrik Wergeland var en ivrig talsmann for dette. Det siste synspunktet, som historikeren Peter Andreas Munch argumenterte for, gikk ut på å konstruere ett nytt språk basert på gammelnorsk. Ivar Aasen mente også at det skulle lages et helt nytt språk, men han ville basere det på de norske dialektene.
Wergeland var tidlig ute og i 1830 kritiserte Welhaven ham for å bruke mange særnorske og udannede ord. Den energiske Wergeland svarte på kritikken, og dermed var debatten i gang.
Munch mente at det beste er å ta utgangspunkt i den dialekten som var mest lik norrøn og la den danne mønsteret for et nytt skriftspråk. Denne språkutviklingen måtte gå raskt slik at ikke dansken ble fullstendig fordervet av fornorskingen. Wergeland ville ha en gradvis fornorsking av dansken. Han mente Munchs metode var alt for radikal og omfattende. Bedre samsvar mellom skriftspråket og talemålet var hans mål.
Henrik Wergeland hadde tre hovedargumenter:
1. Et stilistisk argument: Nordmenn har en indre trang til å bruke sitt eget språk, særlig for å beskrive landets natur. Her er det nasjonalromantikeren som gjør seg gjeldende. Han mente at en kunstner trenger et norsk redskap for å beskrive norsk kultur og egenart.
2. Et nasjonalt argument: Norsk skulle bli et eget nasjonalspråk og et mellomspråk mellom dansk og svensk. Dette er i tråd med hans holding til åndslivets løsriving fra dansk. Et selvstendig folk må ha et selvstendig språk. Vi må skrive slik vi finner det naturlig, nemlig mer likt talespråket. Et eget språk fremmer egen nasjonal kultur.
3. Et demokratisk argument: Flere og flere ville lære og ta i bruk dette nye folkespråket dersom skriftspråket lignet mer på talemålet. Med dette argumentet ville Wergeland slå et slag for opplysningen. Bare gjennom opplysning kunne folk, dvs bøndene spesielt, få et bedre liv. Dette var helt i tråd med hans samfunnsengasjement. Det rådende skriftspråket var embetsstandens språk, og det hemmet folkeopplysningen.
Wergeland var tidlig ute og i 1830 kritiserte Welhaven ham for å bruke mange særnorske og udannede ord. Den energiske Wergeland svarte på kritikken, og dermed var debatten i gang.
Munch mente at det beste er å ta utgangspunkt i den dialekten som var mest lik norrøn og la den danne mønsteret for et nytt skriftspråk. Denne språkutviklingen måtte gå raskt slik at ikke dansken ble fullstendig fordervet av fornorskingen. Wergeland ville ha en gradvis fornorsking av dansken. Han mente Munchs metode var alt for radikal og omfattende. Bedre samsvar mellom skriftspråket og talemålet var hans mål.
Henrik Wergeland hadde tre hovedargumenter:
1. Et stilistisk argument: Nordmenn har en indre trang til å bruke sitt eget språk, særlig for å beskrive landets natur. Her er det nasjonalromantikeren som gjør seg gjeldende. Han mente at en kunstner trenger et norsk redskap for å beskrive norsk kultur og egenart.
2. Et nasjonalt argument: Norsk skulle bli et eget nasjonalspråk og et mellomspråk mellom dansk og svensk. Dette er i tråd med hans holding til åndslivets løsriving fra dansk. Et selvstendig folk må ha et selvstendig språk. Vi må skrive slik vi finner det naturlig, nemlig mer likt talespråket. Et eget språk fremmer egen nasjonal kultur.
3. Et demokratisk argument: Flere og flere ville lære og ta i bruk dette nye folkespråket dersom skriftspråket lignet mer på talemålet. Med dette argumentet ville Wergeland slå et slag for opplysningen. Bare gjennom opplysning kunne folk, dvs bøndene spesielt, få et bedre liv. Dette var helt i tråd med hans samfunnsengasjement. Det rådende skriftspråket var embetsstandens språk, og det hemmet folkeopplysningen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
